Ekspertpanelet består av ni bibliotek fra ni fylker:
Horten bibliotek
Nordvet filial, Deichman
Nord-Fron bibliotek
Kongsvinger bibliotek
Loppa bibliotek
Sarpsborg bibliotek
Skedsmo bibliotek
Sogndal bibliotek
Sund folkebibliotek
I denne omgang har panelet vurdert fire bøker:
Storskriftbøkene Ulvehunden – Jack London og Kameliadamen – Alexandre Dumas d.y.:
Sju bibliotek opplever skriftstørrelsen som passe stor.
En av disse la til at skriften var litt for tett.
Skedsmo fikk tilbakemelding fra låner om for liten skrift.
”I de gamle storskriftbøkene er den
betydelig større og tydeligere!”
De aller fleste er begeistret for
påfyll av nye klassikerutgivelser,
selv om de også melder om et behov for nyere litteratur.
”Vi har mangla skikkelege storskriftbøker etter at
Storskriftforlaget vart lagt ned på 90-talet.
Fint at det er klassikarar de satsar på
- då varer dei lenge.
Dei gamle frå 80-90talet er klassikarar
og vert framleis lånt av folk som har problem med synet.
Nye har vore etterlyst lenge” (Sogndal bibliotek).
”Dette er bøker som vi har hatt behov for lenge,
mange har etterlyst flere storskriftbøker
og endelig har denne hylla fått gode titler/
suppleringer ved vårt bibliotek” (Horten bibliotek).
”Gamle klassikere i storskrift blir oftest utlånt
til de litt eldre leserne” (Loppa).
Enkelte bibliotek melder om
generelt lite utlån av storskriftbøker.
Brevet frå havet – Erna Osland og Azin Duzakin (ill.)
Generelt lite utlån, flere melder om
at nynorsk er vanskelig å formidle.
”I den grad jeg har prøvd å formidle nynorsk
til minoritetsspråklige, slår det sjeldent an.
Det virker ikke som denne målgruppa
vil lese nynorsk” (Nordtvet filial).
Skedsmo og Sund bibliotek har hatt gode erfaringer
med formidling og utlån og har fått gode tilbakemeldinger fra lånere:
"Søt historie med et språk
som passer mer til voksen ungdom enn voksne.
Fine tegninger som illustrerer godt
hva som hender i fortellingen.
Fint med gjentagelser, da det er enklere å forstå.
Flott at boka holdt seg til et tema og få personer,
da det er lettere for de som ikke kan mye norsk.
Lett nynorsk slik at personer som kan litt norsk,
men ikke nynorsk forstår det meste.
Noen setninger var vanskelige.
For eksempel: Han blei så ”øren” at han kasta…..
Til å være en bok for voksne
var det litt urealistiske hendelser“ (Skedsmo bibliotek).
Bibliotekarene selv er veldig begeistret for boka!
Sund bibliotek skriver ” Fantastisk bok!
Enkelt og poetisk språk.
Godt samspill mellom tekst og bilder.
Bildene underbygger teksten,
like poetisk og drømmende. Eventyrsjanger.
Brevet frå havet er ei ”sorgmunter” bok
om lengsel, om å være ensom
eller om å lære et nytt språk.
Nydelig beskrivelse av forholdet mellom mann og kvinne.
Tekst, bilde og fargebruk er knytt i et fint samspill.
Akin Duzakin sine duse illustrasjoner
understreker teksten harmonisk
uten å ta fra teksten sin egen klang.
Etter å ha lest denne skjønner en at
ofte kan det være mer selskap i å skrive enn å prate.”
”Jeg synes teksten og illustrasjonene
til sammen gir et fint bilde på hvordan det føles og kjennes
å ikke kunne forstå en tekst.
Jeg synes det er en var og fin bok om ord og språk,
og om viktigheten av å kunne forstå
et nytt språk” (Sarpsborg).
”Poetisk språk. Nydelege illustrasjonar som høver til teksten.
Kan lesast på to måtar: a) som ei segn eller eit eventyr
b) meir direkte som ei historie om einsemd og kjærleik” (Sogndal).
Svart fugl – Bente Bratlund
Også her meldes det om at boka er vanskelig å formidle
på grunn av nynorsk tekst.
Men flere påpeker at den er
”god som innfallsvinkel for ungdomsskolen
i nynorskopplæringa for bokmålselever.
Brukbar for elever som slit med nynorsk” (Sund).
”Minoritetsspråklege som gjerne spør etter barnebøker
for å få noko lett å lese for språktreninga sin del
hadde trengt denne, men det er ikke mange
som tek utfordringa med nynorsk
sidan all den skriftlege norskopplæringa er på bokmål.
Lett å anbefale for leseuvante som vil ha noko spanande
– både ungdom og vaksne” (Sogndal).
Bibliotekarene selv var positive til boka.
”Boka er spennende med ei vond og intens handling.
Er en kriminalroman, men rommer samtidig mer -
fortielse, sorg og ikke minst kritikk
av ”trange” kristne miljøer” (Nord-Fron).
”Jeg synes boka er fin. (..)
setningene var korte og greie, med mye luft på sidene” (Kongsvinger).